onsdag 25. februar 2009

I denne bloggen har jeg valgt å skrive om sangen ''Xapa Gyan''. Den ble gitt ut i 2005 av sangeren Aras. Språket er kurdisk 'sorani'. Den ble veldig berømt blant kurdere med engang den kom ut på grunn av humøren i sangen. Filmen og teksten utfyller hverandre godt fordi begge er komedisk, men likevel gir den uttrykk for en kjærlighets historie i et land med et annet kultur enn Norge, selv om mye av dette er gammeldags og vi har bare hørt rykter om kan dette virke veldig komisk. Og vi som lever i et annet kultur kan denne videoen virke enda morsommere å se på.





Sangen handler om tre kompiser, der han ene har funnet en jente som han synes passer til kompisen sin' Aras'. Den begynner med at jenta kommer ut av ''en skole'' mens disse tre vennene venter utenfor, og hovedpersonen i videoen 'Aras', som skal prøve seg på jenta går bort og spør om han kan få et kyss av ''kinnbollene'' hennes. Og alle de mennene som sitter og ser hva som skjer gir forskjellige kommentarer som f.eks. Sier han ene '' Det kommer ikke til å gå bra med denne mannen''. en annen sier'' Søren, for en selvsikker man'' og han siste sier'' Denne mannen kommer ikke til å overleve''. Og det går nemlig den veien som han første sa. I svar blir Aras slått i ansiktet med bøker av jenta. Dansen dems er ikke en typisk kurdisk dans, og dette kan også virke ekstra morsomt. På midten av filmen, mens jenta er på vei hjem og Aras følger etter henne blir dem sett av noen andre som sitter i biler. Disse sjåførene som alle er menn blir tiltrukket av jenta og dette fører til at det blir krasj mellom mange biler. Jenta forsetter hjem og Aras følger forsatt etter. Når jenta banker på døra og faren åpner, melder hun til faren om at Aras har fulgt etter henne. Faren tar en lang spade, og løper etter Aras.

onsdag 4. februar 2009

(DIGITALE VIRKEMIDLER)



DIGITALE VIRKEMIDLER:

jeg vil begynne med å si litt om mine tidligere erfaringer om bruk av digitale virkemidler.
På ungdomskolen hadde jeg aldri fått et sånn oppgave, som vi skulle bruke digitalt til. Men da vi begynte på VGS, begynte vi med mange nye oppgave måter, og en av disse var nemlig å bruke digitale virkemidler.
Første oppgave fikk vi rett før jul som vi skulle presentere etter jul. Dette var noe helt nytt for meg og de fleste i klassen, men det var ikke et oppgave jeg gloet meg til, fordi jeg liker å bruke pc i oppgavene mine og litt praktisk arbeid, som å spille en rolle i fortellingen selv.

Før jul startet vi med noe som heter digitale fortellinger. Dette går ut på at man skal lage en historie som skal presenteres gjennom programmer som photostory, moviemaker osv. Man kan bruke virkemidler som bilder, musikk, stemmeopptak, videoer osv. Dette skulle vi da begynne med før jul, og presentere etter skolestart på nyåret.


Oppgaven gikk ut på at man skal lage en historie som skal presenteres gjennom programmer som photostory, moviemaker osv. Man kan bruke virkemidler som bilder, musikk, stemmeopptak, videoer.
Vi delte oss inn i grupper på 2-3, jeg er på gruppe med Jonatan. Vi fikk utdelt ulike temaer som vi kunne velge mellom. I og med at vi ikke har hatt vår presentasjon ennå, skal jeg ikke røpe for mye om hva denne skal handle om. Først tenkte vi at vi skulle spille inn en film selv, og ha hver vår rolle i filmen. Vi gjorde dette, men fikk så problemer med avspillings programmet! Så da gikk planen vår litt i vasken, og dette var vel egentlig grunnen til at fremføringen vår ble utsatt. Vi har prøvd oss på ulike filmprogrammer, og kommer til å fortsette med det en liten stund til. Om det absolutt ikke går, vil vi komme til å bruke andre metoder, tror jeg. Vi vil komme til å starte litt fra begynnelsen igjen, men vi får prøve å gjøre det sånn at vi slipper å gjøre altfor mye om igjen.
Det å ha jobbet med digitale fortellinger synes jeg har vært veldig gøy. Selv om vi ikke har fått til et ferdig resultat ennå. Vi hadde det veldig gøy med å lage filmene og lage den digitale fortellingen. Vi lagde mange filmer og pfotostoryer og at alle ikke klarte å være like seriøse, brukte vi noen av de filmene og bildene som var til å bruke, resten kunne vi bare se gjennom å le av. Alt i alt synes jeg dette er en veldig morsom arbeidsmetode, og at det er noe vi burde fortsette med.

LYRIKK




Lyrikk:
Vi har nå fått i oppgave om å skrive om lyrikk. Jeg vil først begynne
å fortelle om hva jeg kunne fra før om dette temaet, hva jeg synes
om den og hva den egentlig er!
Før vi begynte med lyrikk viste jeg at den er en av de tre skjønnlitterære
hovedformene. Vi har også, epikk og drama . Jeg viste også at ordet
lyrikk kommer opprinnelig fra det greske ordet lyra som er
musikkinstrumentet lyre. Dette var alt jeg viste om lyrikk.
Når læreren nevnte for oss i klassen om at vi skal lære mer om dette,
syntes jeg dette hørtes gammel-dags og kjedelig ut. Men etter at vi
kom mer inn på det, og leste historier om dette, ble det mer og mer
spennende. Og dette er noe som blir mest brukt i musikk og dikt, noe
som vi idag er veldig avhengig. Nede vil jeg vise noen punkt for hva
en typisk lyrisk er:
Former for lyrikk er sangtekster og dikt.
Teksten kan vare kort, men har et budskap.
Man skal få fram mest mulig på færrest mulig ord,
og dette blir mye brukt i dikter spesielt.
Lyrikk består ofte av rim, rytme, symboler og metaforer.
Vi fikk i oppgave om å finne en dikt vi likte, også vi skulle skrive om den.
Datoen på tidsgrensen gikk ut før jeg fant et dikt jeg virkelig synes var
spesielt og den heter ''Til Ungdommen''. Dette diktet er skrevet av Nordahl Grieg i 1936.



Til Ungdommen
Krigsatt av fiender,
gå inn i din tid
Under en blodig storm -
vi deg til strid
Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med,
hva er mitt våpen?
Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd
For all vår fremtids skyld
søk det og dyrk det,
dø om du må - men:
øk det og styrk det!
Stilt går granatenes
glidende bånd.
Stans deres drift mot død,
stans dem med ånd!
Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!
------------------------------------------------

Dette var halvparten av dikten. Det ble dikten jeg syntes ga mest betydning
for meg. Betydningen er fantastisk og teksten er lett å forstå. Det jeg forsto
utifra teksten når jeg leste den første gang, var at dikteren prøver å si oss at det er
vårt oppgave å jobbe imot krig uten vold. Jeg vil bruke Gandhi som et godt
eksempel på dette, jeg synes dikten sa mye om oppførselen til denne personen
som jeg synes kunne være et godt forbilde for oss alle mennesker.