Mitt liv som hund:-
En trist og humoristisk familie drama
Vinner av golden globe. og nominert til oscar.

Lasse Hallstrom er resisjøren bak denne filmen, som ble gitt utgitt 12 desember i 1985. Mitt liv som hund er basert på boken med samme navn, som er skrevet av Reidar Johansen som også var med på å skrive manuset til filmen.

Denne filmen er en følelsesladd drama film. Den handler om Ingmar, hans bror og deres syke mor. Familie, kjærlighet og en urettferdig verden er tre viktige temaer her. Ingmar er en sjarmerende og litt veslevoksen gutt på 12 år som lever sammen med sin dødssyke mor og byrdefulle bror .

Ingemar er kjent for å havne i trøbbel. Og moren som er livstruende syk ,uten at disse to barna vet. Broren og Ingemars som alltid bråker om et eller annet hjemme og plager livet ut av moren klarer ikke moren lenger å ta være på disse to. Hun sender dem til slektninger for at hun selv skal overleve. Dette skjer uten at de ønsker det. Herfra følger filmen Ingemars historie og hans forsøk på å finne seg sin egen identitet. Når moren dør og han for vite at hunden hans, Lanka, egentlig aldri dro på kennel,begynner han å se på posetivt på alt etter mange dagers tristhet. Han tenker at hvis noen andre i verden har det bedre enn han så kan han ikke være misfornøyd.

Et viktig virkemiddel i filmen er sammenlikning. Som tittelen også sier oss litt om. Jeg har tidligere nevnt at Ingemar sammenlikner alt vondt som skjer med noe verre. Derfor tror jeg budskapet er at du må være optimistisk og aldri gi opp uansett hvor mye vondt du opplever i livet og derfor Ingemar sammenlikner seg selv med en hund. En som blir flyttet rundt, uten å få si sin mening eller bestemme over sitt eget liv.

Handlingen er fra fortiden, og historien finner sted i 1959. Åpningsscenen der Ingemar og moren hans ligger på stranden og ler vises flere ganger i filmen som et tilbakeblikk på hvordan livet var før. Dette er den eneste tilbakehandlingen i hele filmen. Ingemars er den enste som blir fulgt opp i filmen.

Det ligger både alvorlige og humoristisk blikk i filmen, og den gode tolvåring skuespilleren gjør at den blir veldig godt likt av publikum. Jeg synes vi kan lære noe av denne filmen. Jeg gikk i den tankeverden om at man burde være fornøyd med det man har. Filmen var rørende og hendelsen som skjer med to mindre åringer med den syke moren som blir nødt til å sende dem ut fanger min oppmerksomhet.